Tilbakemelding til styret.
Vi holder på med et prosjekt hvor seniorer i Trondheim ikke bare inviteres til forelesninger, og kurs, men også oppmuntres til selv å bidra aktivt i skapende arbeid. Vi er nå i det fjerde eller femte semester i et prosjekt om ”Utviklingen av den norske identitet fra 1800 tallet til i dag” med åtte deltagere som alle har levert egne skriftlige bidrag. Disse skulle etter planen presenteres for Senioruniversitetet i høst, men det er foreløpig blitt med en generell orientering sammen med andre tiltak (se referat fra Bjørn Moe). Så langt synes denne nyskapingen å ha vært en verdifull erfaring både for deltagerne og Senioruniversitetet, men det er jo en tankevekker at det nesten bare er kvinner som har deltatt.
Det gjenstår å lage en god oppsummering av dette prosjektet. Kanskje vet deltagerne best også hvordan dette bør gjøres, de har jo insistert på å være selvstendige. Jeg venter fortsatt på flere innspill fra dem. Det er viktig at deltagerne selv styrer også med hvordan arbeidet skal presenteres utad, viktig både for dem selv og med hensyn til de som det skal presenteres for. Det er ikke åpenbart at en kan lære av andres erfaringer!
Nå skal vi kanskje forsøke med nye prosjekter, men det er også aktuelt med fortsettelse: Michael har allerede lansert en mulig videreføring av prosjektet som allerede har kommet i gang.
Men det trengs også nye ideer! Rolf har jo spesielt god erfaring med spennende og originale historieprosjekt fra sykehus til Snåsamann. Er det noe der?
Merete har et spesielt ansvar på å ta vare på kvinneperspektiv, kanskje spesielt med sikte på kvinner som blir alene og som både har mange interesser de vil følge opp, men som også har behov for orientering på felter som de ikke har hatt så mye erfaring med. Hva med slike prosjekt?
Kjell har nevnt ideer om både samarbeid og kreativitet med erfaringer fra industri og arbeidsliv. Kan det bli nye arbeidsplasser for seniorer av det?
Nye prosjekt og mindre grupper.
Hvor store bør gruppene være!
Selv har jeg noen tanker om prosjekt som passer for arbeid i mindre grupper: Ved NTNU har vi et tiltak som kalles ”Eksperter i team” EIT. Dette er en aktivitet i relativt små grupper – ofte fire i hver - omkring realistiske, ofte praktiske oppgaver som en kan lære mye av. Jeg har forsøkt å lansere noe jeg har kalt VEIT – ”Virkelige eksperter i team” – underforstått seniorer! Kanskje det i Senioruniversitetets regi var mulig å initiere en slik arbeidsform!
Hvor store bør slike grupper være? Det er jo vanskelig å ha store selvdrevne grupper! Det er kanskje ikke tilfeldig at våre to prosjektgrupper endte opp med fire i hver? På den annen side er det kanskje for sårbart å starte med bare fire i hver?
Noen mulige tema for slike grupper:
1. Etterpåklokskap. Seniorer kan oppfordres til å se på sin fortid med nye og kreative øyne: Hvordan ser jeg på min tidligere virksomhet i dag når jeg blir konfrontert med hva jeg har gjort eller skrevet. Hvordan reagerer du for eksempel på dine forskningsarbeider, ser du enkelte av dem i nytt lys? Kan vi lage opplegg hvor hver enkelt utfordres til å gi videre av de erfaringer en selv har fått gjennom sitt yrkesliv, men nå uhindret av de bindinger som en hadde så lenge en var i yrket! Nå kan du få sagt og gjort det du egentlig ville og hadde tro på. Hva kan vi bringe til nye generasjoner gjennom slik selvransaking?
2. Lære av andre kulturer. Hva kan vi lære fra andre kulturer når det gjelder holdninger til seniorer og utnyttelse av seniorers kompetanse. Kan Senioruniversitetet mobilisere seniorer fra andre kulturer? Kan vi lære av samarbeid med seniorer med erfaring fra kapitalistiske så vel som sosialistiske systemer? Land som Kina, USA, India og Japan har antagelig mye å bidra med til vår europeiske tenkning om kreativitet og skapende virksomhet – og forholdet til sine seniorer
3. Dele kunnskap om aldring. Det er jo en del nyttige tips vi kan gi hverandre ut fra en del problemer som skyldes aldring: alt mulig fra læring og hukommelse, sansning og persepsjon til ernæring og følelser. Blir det bare syt - eller kan det gjøres konstruktivt? Det skjer faktisk mye på seniorfeltet om dagen! Vi bør orientere om ny kunnskap om seniorer, både positive nyheter så vel som hvordan en kan forebygge dårlig utvikling. Vi kan dele erfaringer om alt mulig, fra enkle helseråd om sanser og muskler, til forebygging av farlige situasjoner knyttet til forandringer som tross alt skjer med disse organene.
4. Hjelpe hverandre praktisk! Seniorer er erfarne mennesker fra alle yrker. Tenk om de kunne hjelpe hverandre med sine erfaringer! Gikk det an å lage et forum for gjensidig hjelp (uten at det går ut over dagens næringsliv!)? . Utveksling av erfaringer fra ulike yrker kan kanskje i denne perioden være kreativt. I hvert fall kan en i en gruppe dele erfaringer, kanskje løse praktiske problemer?
5. Fornyelse og oppgradering av kunnskap. Selv har jeg i høst blitt invitert til et gjenoppfriskningskurs i bilkjøring ”65 +”. Det startet med et SINTEF seminar hvor jeg ble invitert som foredragsholder om seniorer og bilkjøring. Der må jeg ha avslørt så mye mangler at jeg etterpå fikk invitasjon om gratis oppfriskningskurs – og det var nyttig. Siden jeg tok sertifikat i 1955 har det nok skjedd et og annet – nye skilt, regler for rundkjøring, nye regler for fotgjengere og syklister osv. Det ble en vekker for meg! Seniorer kan ikke bare dele sin kompetanse, de trenger også å utvikle og fornye den!
Det fins mange slike felt! –
Markedsføring
Dette er viktig og vanskelig, det ble nevnt av Michael og det var ressursgruppen enige om. På førnevnte møte i Senioruniversitetet ble dette gjort ved at personer fra kunstgruppa, skrivegruppa og prosjektgruppa presenterte sine erfaringer. Men aller først var det invitert en foredragsholder som skulle oppmuntre til større innslag av realfaglige problemstillinger: R.T.Ottesen fortalte om ”Miljøgifter i vår hverdag” – om miljøgifter i vårt nærmiljø - og tilbød seg også å være faglig leder for en studiegruppe om temaet. Dette virket både interessant og potensielt lærerikt, men på et vis ledet dette tilbake til tradisjonelle forelesninger og kurs ledet av fagpersoner. Som alternativ studiegruppe kan det være utmerket – men som markedsføring i forhold til selvstendige ”prosjektgrupper” var det kanskje en avsporing. Vi må finne relevante veier for markedsføring av prosjekter.
Her er det kanskje nødvendig å ha noe som lokker både kvinner og menn!
Fortsatt ressursgruppe til å avlaste Styret i Senioruniversitetet? Bør det opprettes flere ressursgrupper?
For en som har fått delta i ressursgruppen er det bare positiv tilbakemelding: Det har vært stimulerende og lærerikt. I så måte kunne jeg ønske med deltagelse i ressursgruppe som noe for alle. Det fortoner seg kanskje annerledes for de som ikke har fått delta, og kanskje spesielt styret. Rolf har sittet begge steder og er vel den rette til å vurdere hvordan dette har vært – og hva som eventuelt bør forbedres. På den ene siden er prosjekter krevende å styre, selv om de altså ikke skal styres – men være selvstyrte. Det er vanskelig å trekke slutninger fra det som har skjedd, slik det fremgår av rapporten. Gruppedeltagerne har gjentatte ganger uttrykt at de vil være selvstendige, på den annen side har det kommet til uttrykk ønsker om litt hjelp fra profesjonelle. Slik prosjektrapportene ble utskrevet er det vel uttrykk for at de har bevart sin selvstendighet, - hvordan de hadde vært med faglig styring er uklart, men vurderinger i lys av egne minner bør vel få være selvstendige?
Senioruniversitetet som organ for seniorpolitikk?
Mye av virksomheten ved Senioruniversitetet både før og nå må jo kunne kalles seniorpolitiske tiltak. I skissen ovenfor blir jo det enda tydeligere, i hvert fall gjennom de emner for smågruppeprosjekter som jeg skisserer. Styret bør jo vurdere om dette blir for mye av det gode (!)
Spørsmål om erfaringer fra gruppene:
Hvordan og hvorfra kom problemstillingene i prosjektet?
Var det bra eller feil å få problemstillingen ”utenfra”?
Er det viktig for motivasjonen og arbeidet at en selv oppdager og utformer problemstillingen?
Bør en få hjelp til å komme i gang og kanskje også underveis?
Bør en få tilbakemeldinger på produktet fra ressurspersoner?
Bør en søke å legge opp arbeidet ”profesjonelt” dvs. etter de retningslinjer som følges vitenskapelig i emnet?
Hvordan skal produktet brukes eller presenteres?
Hva slags publisering kan være aktuell?
Hvilke andre verdier har det ligget i dette prosjektet?
Har du hatt et mål eller en misjon med arbeidet: Sette ting på plass, endre gale oppfatninger etc
Er det annet som har vært av verdi: nye interesser, sosiale kontakter, sunt for hodet?
SAMMENDRAG:
U3A Bakgrunn ”Universites du troisieme age” (U3A, Universitet for den tredje alder)
Status U3A i Norge, kanskje ca 80 – under forskjellig betegnelser
Bakgrunn i Trondheim: foredrag og kurs
Ressursgruppens initiativ: refleksjon og forskning
Erfaringene så langt: nå i det femte semester
Videreføring: ressursgruppens ideer
Det videre perspektiv: Aktivitet vesentlig for fortsatt utvikling, pensjon, et stipend til videre utvikling, men ikke bare for sin egen skyld: Kompetanse er knyttet til alder, naturlig å bruke den! Men sannelig trenger også eldre fornyelse!